Mixing Tools: EQ

One of your most powerful mixing tools is the EQ, short for Equalizer. An EQ is a device that can splits the sound signal into different pieces based on frequency content. These pieces can then be manipulated to change the frequency balance in the specific track (or mix) you are working with.

The name Equalizer comes from the days of telephone design. Researchers found that when a sound signal is sent over large distance by cable the top end of the signal is attenuated (reduced) leaving the resulting sound muddy and dull. They conceived of a device that would isolate the high en of the signal and boost it accordingly, so that the signal would be "equal" at either end of the conversation. The nature of these first eq's contribute heavily to the classic "telephone sound" and a very similar sound can be used by boosting heavily betweekn 1000Hz - 6kHz.

Many people feel a bit stumped about the EQ, so

here is a quick overview of the controls. To the right we have the Sonnox Oxford EQ. This is a parametric EQ, meaning you have different "bands" with the possibility of sweeping them up and down the frequency range. As with most parametric EQ's, and indeed eq's in general, this one features a HPF and LPF (High Pass Filter and Low Pass Filter) These filters work by choosing a cut-off frequency, and then filtering out all the information below that frequency.

Now lets look at the other bands. There are three controls: The Gain control, the frequency control and the Q-Control. The Gain control controls the gain (Obviously). With this controll you can adjust the amount of level boost or attenuation of each band. THe frequency controll adjusts the frequency at which the band will be working, and the Q-controll affects the "width" of the band. Most bands affect a certain frequency and to a lesser extent those around it. The Q controll changes the amount of spread to either side in the frequency range, making the gain change less or more specific. This, of course has a dramatic effect on the sound.

In Use

So there you have the basic workings of an EQ. What now? Well, lets take a look at a couple of hypothetical situations. Let's imagine that we have a Kick drum track with alot of the cymbals in it. The kick is also a little dull and uninteresting. We can use a HPF to roll off the higher frequencies that the kick information does not occupy, thereby reducing the spill from the cymbals, and a slight boost around 600-800Hz should increase some of the attack of the kick thereby making it more prominent in the mix.

Let's take a look at a vocal track. The track is a bit boomy and dull, and there is not enough airyness to the vocalists voice. Well, we can start by using the LPF to roll off all the frequencies below, say 100Hz to reduce the boomy quality, that may have occured due to the proximity effect. We can toggle the shelf controll on the HF, this changes the HF from a bell shape to a shelving band, meaning it boosts or attenuates all frequencies above a certain point. We can boost a little bit around 10kHz or so to bring out some of the air in the vocal, and maybe a boost around 3kHz for presence.

Considerations

Always remember what Joe Meek said, "if it sounds right, it is right." PLay around with the EQ, because it will be one of your most important mixing tools for shaping the sound, and making room in the mix.

A general rule, and one that is hard to follow is that one should try to avoid boosting to much. Every EQ introduces tonal characteristics and most EQ's change the phase slightly of the effected area, so be sensible there. A slight boost with a wide Q can be just as effective as a large boost with a narrow Q, while introduceing less artifacts.

If you have any questions at all, please post a comment or send me a message and I will be only too happy to answer!

Den digitale konseptuelle problemstillingen

Jeg befant meg selv i en interessant situasjon et par uker siden. Jeg og Jock Loveband, head engineeren ved Urban Sound Studios satt inne i kontrollrommet i studio A og snakket om miksing i det analoge domenet. Det slo meg at jeg hadde store vanskeligheter til å begynne med til å sette meg inn i den analoge arbeidsmåten. Min generasjon er barn av den digitale alder, og dette har selvfølgelig påvirket vår forståelse av musikk og musikkproduksjon.

Det at konsepter som hvordan man skal få brukt det analoge utstyret og hvordan man skal mikse en låt analogt fra pro tools var til å begynne med store spørsmål. Luksuser som automasjon, total recall (muligheten til å begynne på en mixs akkurat der du stoppet sist), det å kunne bruke 64 av samme kompressor, og 64 av samme eq blir fort problematiske, krever stor plass og mer penger enn jeg (eller de fleste andre) gidder å bruke.

Men samtidig er det noe veldig beroligende og deilig ved å mikse i det analoge domenet. Mangelen på frihet gjør at man må bestemme seg og holde seg til det man har bestemt. Automasjon blir til en kunstform og man lærer utstyret å kjenne, slik at en kompressor ikke brukes når den kan trenges andre steder, noe som kan resultere i en åpnere og mer dynamisk miks.

Dessverre er denne prosessen veldig krevende å bli komfortabel med, siden den tar bort alle de frihetene man har blit vant med, og ja, har vent seg til. Fordi det var ikke lengesiden man var stuck med det man gjorde. Bruk det digitale til det fulleste, men aldri glem gledene og fordelene ved analog prosessering!

Mvh,
Robin

Hvem er vi?

Tenk deg om. Jeg antar at siden du har snublet innom denne spedbarnsbloggen så deler vi en felles interesse for lyd og teknikken bak. Men har du noengang satt deg ned og tenkt over akkurat hva din oppgave som lydtekniker er? Ihvertfall i studiosammenheng. Ja, vi setter opp mikrofoner, gjør bedømmelser om mikrofonplasseringer for å gi klienten soundet de vil ha, vi mikser, tar opp, lener oss forover og sier inn i talkbacken at vi "Tar'n en gang til." Men når man tenker over det er ikke dette det som karakteriserer en god studiotekniker.

Alle, med litt øvelse og forståelse kan plassere en mikrofon på et sted hvor den låter best, og plassere andre mikrofoner på steder de låter best når summert med andre mikrofoner, sjekke inn nivåene, lene seg tilbake og trykke "3" på numpadden. Det er ikke det at du har gjort dette før, eller er raks på å gjøre disse tingene men det har på hvordan du frstår psykologien bak hele greia.

Oss studioteknikere er skap-psykoanalytikere, og det er vår evne til å lese en situasjon i studio som skiller de gode fra de alminnelige. Det er virkelig på dette feltet at man aldri slutter å lære noe. Resten handler bare om å holde et åpent sinn og prøve ut nye greier, men situasjonsoppfatningen er noe man må streve med.

Se for deg en vokalist, det har vært en lang dag, bandmedlemmene er slitne, produsenten er sliten og du er sliten. Vokalisten synger, prøver, men selv om mikrofonen er satt opp helt perfekt, selv om impedansenivåene i preampen er en utmerket match, selv om alt låter dritfint, så sliter han/hun. Bandet blir frustrert, vokalisten blir frustrert. Det å være i studio er ingen lett ting for en musiker. Om man ikke har vært mye i studio vil man bli veldig påvirket av de "sterile." Hodetelfeonene, glasset inn til kontrollrommet (eller god forbid ikke kunne se de andre og studioteknikern i det hele tatt) der bandmedlemme og produsenten og teknikern og assistenten står og vil at du skal kjøre på og bare bli ferdig for helvete. Det er her teknikerns verdi kommer inn, om det er så lite som et nonchalant smil her og der, eller som jeg har måttet gjøre, å be de andre i rommet pent om å ta seg en luftepause.

Du er den som fasiliterer den kreative prosessen. Det spiller ingen rolle hvor fantastisk flott et studio er om lydtekniker ikke har en anelse om hvem folka i bandet er, hvordan kjemien er og hva som eventuelt kan gjøres for å glatte ut prosessen, fordi det vil alltid være nødvendig, og om det er ingen som har innsikten og erfaringen til å ta tak i det vil det resultere i et dårlig resultat, selv om man kjører signalene gjennom en SSL eller en Behringer.