Tenk deg om. Jeg antar at siden du har snublet innom denne spedbarnsbloggen så deler vi en felles interesse for lyd og teknikken bak. Men har du noengang satt deg ned og tenkt over akkurat hva din oppgave som lydtekniker er? Ihvertfall i studiosammenheng. Ja, vi setter opp mikrofoner, gjør bedømmelser om mikrofonplasseringer for å gi klienten soundet de vil ha, vi mikser, tar opp, lener oss forover og sier inn i talkbacken at vi "Tar'n en gang til." Men når man tenker over det er ikke dette det som karakteriserer en god studiotekniker.
Alle, med litt øvelse og forståelse kan plassere en mikrofon på et sted hvor den låter best, og plassere andre mikrofoner på steder de låter best når summert med andre mikrofoner, sjekke inn nivåene, lene seg tilbake og trykke "3" på numpadden. Det er ikke det at du har gjort dette før, eller er raks på å gjøre disse tingene men det har på hvordan du frstår psykologien bak hele greia.
Oss studioteknikere er skap-psykoanalytikere, og det er vår evne til å lese en situasjon i studio som skiller de gode fra de alminnelige. Det er virkelig på dette feltet at man aldri slutter å lære noe. Resten handler bare om å holde et åpent sinn og prøve ut nye greier, men situasjonsoppfatningen er noe man må streve med.
Se for deg en vokalist, det har vært en lang dag, bandmedlemmene er slitne, produsenten er sliten og du er sliten. Vokalisten synger, prøver, men selv om mikrofonen er satt opp helt perfekt, selv om impedansenivåene i preampen er en utmerket match, selv om alt låter dritfint, så sliter han/hun. Bandet blir frustrert, vokalisten blir frustrert. Det å være i studio er ingen lett ting for en musiker. Om man ikke har vært mye i studio vil man bli veldig påvirket av de "sterile." Hodetelfeonene, glasset inn til kontrollrommet (eller god forbid ikke kunne se de andre og studioteknikern i det hele tatt) der bandmedlemme og produsenten og teknikern og assistenten står og vil at du skal kjøre på og bare bli ferdig for helvete. Det er her teknikerns verdi kommer inn, om det er så lite som et nonchalant smil her og der, eller som jeg har måttet gjøre, å be de andre i rommet pent om å ta seg en luftepause.
Du er den som fasiliterer den kreative prosessen. Det spiller ingen rolle hvor fantastisk flott et studio er om lydtekniker ikke har en anelse om hvem folka i bandet er, hvordan kjemien er og hva som eventuelt kan gjøres for å glatte ut prosessen, fordi det vil alltid være nødvendig, og om det er ingen som har innsikten og erfaringen til å ta tak i det vil det resultere i et dårlig resultat, selv om man kjører signalene gjennom en SSL eller en Behringer.
lørdag 7. november 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar